TEKST OG FOTO: ØRJAN MOLDESTAD

SELVBESTEMMELSE - EGNE OG ANDRES VALG OG VERDIER
Karl Elling Ellingsen, leder for Nasjonalt kompetansemiljø om utviklingshemning (NAKU)

Ellingsen fremhevet i sitt fremlegg menneskeverdets betydning i diskusjonene rundt selvbestemmelse og brukermedvirkning, og sa:  "Vi må ikke glemme det grunnleggende menneskeverd når det snakkes om selvbestemmelse og brukermedvirkning". Det innebærer at vi skal ta vare på hverandre; det handler om respekt og det å respektere. Alle mennesker med utviklingshemming kan bestemme selv, og tjenesteyternes ansvar er å tilrettelegge for det.  Ellingsen påpekte: "Man har ikke reell rett til å bestemme selv dersom denne retten ikke respekteres". Hva som er viktig å bestemme vil variere fra individ til individ. For å få frem dette må man både stille åpne spørsmål og ha tid til å lytte. I denne prosessen har spørsmålsstilleren en viktig rolle. Med dette innledet Ellingsen gruppearbeid om selvbestemmelse. Etter gruppearbeidet fikk vi høre mange gode innspill fra salen, spesielt med tanke på hva hver enkelt anser som viktig å bestemme selv. En av dem oppfordret salen om å arbeide for å gjøre mennesker med utviklingshemming mest mulig selvstendig. 

Følgende spørsmål ble diskutert i gruppene:

• Hva er fint med å bestemme selv?
• Hva vil du helst bestemme selv?
• Er det fint at andre bestemmer for deg?
• Hva vil du at andre bestemmer for deg?

Her finner du Ellingsens presentasjon

INNSPILL FRA SALEN

Det var mange som hadde innspill etter gruppearbeidet. To av de mange var Tove Kjevik og Leif Kåre Fjelde fra Rådgivningsgruppen i Bærum.

INDIVIDUELL PLAN
Laila Luteberget, leder for Prosjekt Selvbestemmelse

Luteberget presenterte medvirkning og innflytelse i prosessen rundt arbeid med Individuell plan. Hun fremhever viktighet av at planens eier bidrar i denne prosessen, siden den har et "individuelt perspektiv".  Medvirkning fører også med seg at den planen gjelder får et større eierforhold til det som står der. For å få dette til må man ha kunnskap om hva som fremmer og hva som hemmer medvirkning. I dette arbeidet vil gruppen rundt individet stå sentralt. For å tilrettelegge for medvirkning må man ha kunnskap om kommunikasjon, og gi seg tid til å lytte. Utfra Lutebergets erfaringer er kommunikasjon og dialog nødvendig for å utarbeide en funksjonell Individuell plan.

HVORDAN FÅ MOT TIL SELVBESTEMMELSE
Gjermund Jenseg og Evy Baustad

Jenseg er vokst opp i Colombia. Sammen med synspedagog Evy Baustad fortalte han en sterk historie om en traumatisk barndom i hjemlandet før han kom til en familie i Norge. Jenseg er blind, og han forteller sin historie via lydkassett. Han har skrevet flere bøker om sine tanker, ønsker og nærpersoner. Disse er oversatt til flere språk, og gitt ut både som ordinære og lydbøker. Bøkene til Jenseg brukes også i skolesammenheng. Han har skrevet om "modig - stadiet", og trekker frem at "det er modig å bli selvstendig". I starten trodde Jenseg at å være selvstendig betydde å være ensom. Etter hvert har han fått en forståelse av at man blir selvstendig gjennom å prøve ting man før har vært redd for. "Mot fører til frihet, og da tør man å si sin mening". Jenseg trekker frem at man blir selvstendig sammen med andre, og at han ikke ønsker å bli selvstendig på alle områder. "Hvorfor skal jeg bli selvstendig i det jeg ikke har interesse for"? Bøkene til Gjermund Jenseg kan kjøpes på Åsen voksenopplæringssenter.

SELVBESTEMMELSE FOR DEN SOM TRENGER MYE ASSISTANSE
Leif Hugo Stubrud fra Seksjon for voksenhabilitering og Jørn Nilsen fra BPA Drift, Halden

Stubrud (til venstre) og Nilsen (til høyre) fortalte om en mann som heter Are. De har ulik tilknytning til ham. Nilsen er stefar, Stubrud kjenner Are gjennom sitt arbeid i Habiliteringstjenesten. Etter mange år i bofellesskap, med mye utfordrende atferd, kjøpte Are sitt eget gårdsbruk utenfor Halden. Her blir han assistert av 2 personlige assistenter i medleverturnus, med Nilsen og mor som assistansegarantister. Bakgrunnen for dette var en tanke om at det gode liv skal være meningsfullt, at han liker få og kjente personer rundt seg og at Are kan få bestemme over hverdagen sin. Foreleserne hevder at Are har langt større med- og selvbestemmelse nå enn tidligere. Mellommenneskelig samhandling har avgjørende betydning, og man har gjennom struktur, rammer og få kjente nærpersoner hatt en betydelig nedgang i utfordrende atferd. I tillegg har Are hatt stor utvikling innen mestring og deltagelse i aktiviteter, og utfører også flere handlinger selvstendig. Dette har medført at foresatte har endret fokus fra fortvilelse til positivitet og utvikling, og at Are i større grad bestemmer selv i det daglige.

Her finner du Stubrud og Nilsens presentasjon

Her finner du Nilsens materiale

Her finner du informasjon om brukerstyrt assistanse

SAMMEN ER VI DYNAMITT - OM VEIEN VIDERE 

Gerd Andreassen og Paul Rimbert oppsummerte regionskonferansen. Det har vært et vellykket arrangement, og mange har bidratt for å få det til. Som Rimbert så treffende sa: "Sett fokus på selvbestemmelse så blir det krutt!"