Andre dag av regionskonferansen i Tromsø - 26. september

Markus Føre bor i Lundefuglen bofellesskap. Han fortalte på konferansens andre dag om prosessen med å planlegge bofellesskapet. Og om det å bestemme selv, sier han: - Det er noen ting som må gjøres, og da er det fint å få hjelpen man trenger. Også dag 2 åpnet med et kulturelt innslag. Anne Nymo Trulsen sang og spilte. Først en sang om mørketida, skrevet av en lokal gruppe som kaller seg for Boknakaran. Deretter en egen folkemusikkversjon av Sverre Kjelsbergs TIL-sang.

TEKST OG FOTO: BENTE NILSSEN OWREN

Bilde av Anne Nymo Trulsen

Anne Nymo Trulsen sang og spilte for oss


Bilde av Karen AndreassenUtvikling gjennom kunst - på ulike arenaer!

Gjennom bilder og fortellinger, viste spesialpedagog og kunsthistoriker Karen Andreassen oss hvordan utviklingshemmede som bodde på Trastad sentralinstitusjon fikk opplæring i kunst og kultur. Her, som på mange andre områder, var det en ildsjel som sto bak.

Sigvor Riksheim lærte opp 30 elever i estetiske fag som teater, musikk, keramikk, tegning, maling, og grafiske fag. Resultatet er en stor samling med kunstverk, som nå er utstilt i Trastad Samlinger.

Trastad samlinger er i dag en avdeling under Sør-Troms museum.
Her finner du Trastad sine nettsider

En av elevene som fikk mulighet til å utvikle sine kunstneriske evner, var Herleik Kristiansen. I dag er han medlem i Norske Billedkunstnere og Nord Norske Bildende Kunstnere, og mange kunstnerkollegaer regner ham som en av Norges beste grafikere. Bildene hans er blant annet innkjøpt av Norsk kulturråd og Riksgalleriet, men henger også i mange private hjem.

Bilde av Herleik Kristiansens linotrykk "Skarvskjær"

Her finner du Karen Andreassens presentasjon


Herleik Kristiansens linotrykk "Skarvskjær"


Bilde av Laila LutebergetIndividuell plan og selvbestemmelse

Medbestemmelse og medvirkning er ingen selvfølge, den avhenger av hva som skjer i samhandlingen mellom tjenesteyter og tjenestemottaker. Alle som har behov for sammensatte tjenester, har rett til en individuell plan. Hensikten er å sikre en individuell tilrettelegging av tjenestene, og styrke tjenestemottakerens rett til selvbestemmelse og innflytelse. En individuell plan er en overordnet plan, og et verktøy for samarbeid. Målet er at planen skal bidra til bedre samarbeid, og bedre samordning av tjenestene.

Prosjektleder Laila Luteberget understreker at prosessen rundt individuell plan er viktig. Et av de avgjørende momentene er tillit. Hvordan blir du som tilrettelegger kjent med den det gjelder? Hvordan får du vite noe om den enkeltes ønsker og behov? Det er heller ikke sikkert at arrangerte møter er den riktige arenaen rundt samtalene. Det er også viktig å sette av nok tid til å fange opp hva den enkelte tenker om sin hverdag. Hvilke ønsker har han? Hva trenger han hjelp til?

Her finner du Laila Lutebergets presentasjon


Individuell plan for en elev ved Laksevatn skole

Kirsti Sneve er mor til Eirik, en 8 år gammel multihandikappet gutt. Sammen med førskolelærer Lill-Tove Fredriksen ga hun oss et innblikk i Eiriks liv, slik det er i dag.

Ved overgang fra barnehage til skole, har rektor vist stor vilje til å tilrettelegge dagen best mulig for Eirik. Det har vært lagt stor vekt på individuelle behov, personalressursene er gode og det fysiske miljøet er optimalt. Eirik fikk IP, og IOP, individuell opplæringsplan. Men en tradisjonell IOP viste seg å ikke være nok. Eirik var integrert, men ikke inkludert. Etter råd fra Torshov skole, begynte arbeidet med en IODT, individuell opplærings og deltakelses-plan, og foreldre og lærer stilte spørsmålet - hva er egentlig deltakelse for Eirik?

I dag opplever mor at Eirik har mye bedre dager, både på skolen og hjemme. Likevel stiller hun seg noen spørsmål: Hvilken skole ville Eirik hatt? Sånn som i dag? Eller en tilrettelagt avdeling for flere multifunksjonshemmete barn? Hadde det vært godt for oss som foreldre å møte andre foreldre i samme situasjon?


Slik organiserer vi brukerråd i Tromsø kommune

Bilde av John PedersenI Tromsø kommune er det etablert et brukerråd for hver avdeling. Enhetsleder John Pedersen sier at de opplevde dette var den måten flest mulig kunne få komme til orde, og få anledning til å uttale seg om sin egen situasjon. Hvert brukerråd består av 4 brukerrepresentanter og 2 representanter for de ansatte. Representantene velges for 2 år om gangen.

Bilde av Frode HeggelundFrode Heggelund, en ung mann med fysisk funksjonshemning, er nestleder i et av rådene. Han sier det som er bra med brukerråd, er at en kan bli hørt hvis det er noe en ønsker å ta opp. Han nevner en sak han selv har bidratt til å få på dagsorden, nemlig forslag til turnusendringer slik at de ansatte kunne være med enkelte brukere hele dagen, i stedet for vaktskifte midt på dagen slik det er vanlig i dag. På den måten, kan brukerne av avlastningen få mulighet til å delta i aktiviteter på en helt annen måte enn de har anledning til i dag.

Bilde av Marianne Langø, Monica Jacobsen, Ragnhild JohansenMarianne Langø og Ragnhild Johansen, som er brukerrepresentanter, og Monica Jakobsen som representerer de ansatte, forteller om saker de har vært opptatt av. Marianne forteller at hun slet med vonde skuldre og armer, og tok opp muligheten for å få andre arbeidsoppgaver. Det fikk hun. I dag arbeider hun på kontoret på Omsorgstjenesten Sørøya.


«Herre i eget hus» - om selvbestemmelse i egen bolig!

I 2004 gikk foreldrene til 10 utviklingshemmede ungdommer sammen om å planlegge byggingen av et privat boligsameiehus for sine barn. I dag er ungdommene flyttet inn. De har hver sin leilighet, i tillegg til et stort fellesrom.

Bilde av Markus FøreMarkus Føre, en av beboerne i Lundefuglen bofellesskap, forteller om prosessen med planlegging av bofellesskapet. Om det å flytte i egen leilighet, sier han at når det gjaldt møbler, tok han i mot råd fra sine foreldre. Ellers bærer leiligheten preg av interessene hans; fotball, lyd, bilde, geografi og kart. Om det å bo for seg selv, sier Markus at noen dager i uken lager de felles middag. De pleier også å lage til fredagskos i fellesrommet. Ellers prøver de å være sosiale, ta de andre med på ulike ting, "... prøve å være et eksempel på korssen få 10 ungdomma til å bo sammen i et sånt hus."


Bilde av Kirsti HeimKirsti Heim, som har vært konferansier på hele konferansen, bor også i Lundefuglen bofellesskap. Hun kommenterer at hvis foreldrene ikke hadde satt det hele i gang, er det ikke sikkert at det hadde blitt så bra. Mange av ungdommene har samme interesser, blant annet spiller seks av ungdommene fotball på samme lag. Hun forteller også at de som jobber i bofellesskapet, er flinke til å finne på ting, og at de prøver å være sosiale på lørdager - men at de kunne blitt flinkere til å bruke fellesrommet mer.


Bilde av Roy HeggelundKulturelt innslag

Roy Heggelund skriver dikt, og har blant annet hatt flere dikt på trykk i avisa Nordlys. I følge konferansier Kirsti Heim, har han fått flere utmerkelser for diktene sine, blant annet krus fra VG og Nordlys. Roy leste noen av diktene sine for oss.

Her finner du noen av Roy Heggelunds dikt


Bilde av Edel Pedersen«Sammen er vi dynamitt!»

Om det videre nettverksarbeidet i nord, sier koordinator Edel Pedersen at de kommunene som har vært til stede på denne konferansen vil bli innkalt til nytt nettverksmøte. Hun håper så mange som mulig vil stille, og at vi sammen kan bringe arbeidet videre.


I kjølvannet av Prosjekt Selvbestemmelse vil det bli en oppsummeringskonferanse. Den vil sannsynligvis finne sted i Oslo, i første kvartal av 2009. Det gleder vi oss til!


Bilde av at Siv Anita Olsen deler ut blomster og klemmer til fungerende generalsekretær Terje Hermansen og prosjektleder Laila LutebergetSom avslutning på konferansen, delte Siv Anita Olsen ut blomster og klemmer til fungerende generalsekretær Terje Hermansen og prosjektleder Laila Luteberget.

 

 

Publisert: 10.10.2008

Utskriftsvennlig versjon

Tilbake
         

 

Prosjektleder
Laila Luteberget


Ansvarlig nettredaktør

Thomas Owren

Design: www.creato.no
Utviklet i KeyPublisher, et Keyteq AS©2006 produkt