Konferansen i Ski er den tredje i rekken av Prosjekt Selvbestemmelses konferanser om selvbestemmelse for personer med utviklingshemning. De nesten 200 påmeldte fikk denne onsdagen oppleve et variert og underholdende program, med ulike vinklinger til hvordan selvbestemmelse og brukermedvirkning ivaretas i det daglige. I tillegg fikk de ta del i både kunstneriske innslag og rollespill. Nettverkskoordinator Gerd Andreassen fortalte at enda flere hadde ønsket å delta, men at man av kapasitetshensyn hadde måttet sette strek. Om kvelden spilte Trond Granlunds til dans.TEKST: ØRJAN MOLDESTAD
FOTO: ØRJAN MOLDESTAD OG MAGNUS RENEFLOT
Paul Rimbert fra Ski kommune var konferansier. Han holdt god orden på programmet og presenterte foreleserne etter hvert som de skulle "i ilden". Paul hadde en myndig hånd over dagsorden, og presiserte flere ganger viktigheten av å stille presis når forelesninger skulle begynne etter pauser. Ingen kom etter tidspunktet Rimbert hadde fastsatt, og det ble fort ro i salen når han ga sine tydelige beskjeder.
VELKOMSTHILSEN OG ÅPNING AV KONFERANSEN
Georg Stub, ordfører i Ski kommune
Stub fremhevet at selvbestemmelse angår alle mennesker, og er et grunnleggende menneskelig spørsmål. Han håpet at denne konferansen også kan bidra til å formulere problemstillinger til politikerne, og at den kan sette fingeren på de riktige spørsmålene, som: "Hvem skal styre over mitt liv?", og "Hvem skal bestemme hva jeg skal gjøre i dag?".
STIFTELSEN SOR OG «PROSJEKT SELVBESTEMMELSE»
Terje Hermansen, Stiftelsen SOR
Hermansen fortalte at dette var den tredje konferansen i rekken. Den har tidligere vært gjennomført i Trondheim og Bergen. Han ga et innblikk i Stiftelsen SOR's historie, og belyste prinsippene bak Prosjekt Selvbestemmelse. Ca 40 % av deltagerne på denne konferansen er mennesker med utviklingshemning, et tall Hermansen er veldig fornøyd med.
Her finner du Hermansens presentasjon

SELVBESTEMMELSE - HVA ER DET EGENTLIG?
Gro Kalvenes, Høgskolen i Akershus og Gry Olsen, Stovner bydel, Oslo
Kalvenes og Olsen presenterte noen utfordringer rundt brukermedvirkning i en flytteprosess. Kalvenes arbeider som konsulent i Habiliteringstjenesten og ved Høgskolen i Akershus, og påpeker at det er mange hensyn å ta i en slik prosess. Selvbestemmelse handler om å bestemme selv utfra funksjonsnivå. Viktige elementer er frihet og makt over eget liv, i tillegg til god livskvalitet og å fremheve brukerens egne rettigheter. Det er viktig med metodekunnskap for å ivareta bruker og selvbestemmelse best mulig. Derfor kan tjenestetilbud i mange tilfeller måles opp mot hvilken kompetanse som er rundt. Olsen arbeider i bofellesskap, og fremhever viktighet av fokus på mestring. Hvilken hjelp trenger bruker for å mestre i størst mulig grad selvstendig? Olsen hevder at selvbestemmelse må tilpasses individuelt. Hun trekker også frem de etiske utfordringer som til stadighet dukker opp. Med utgangspunkt i at alle har rett til å bestemme selv, får tjenesteytere en utfordring når tjenestemottager eksempelvis ønsker å gå i butikken iført pysjamas. Hva gjør man når det ikke er for kaldt ute? Personale må settes i stand til å gjøre den jobben de skal. Viktige elementer er å tilpasse personalgruppen til brukers behov og gi rom for veiledning og refleksjon over tid. Det må også være tid til omsorg for brukeren, slik at dagen ikke i hovedsak består av trening og krav.
Her finner du Kalvenes og Olsens presentasjon
HVORDAN KNEKKER VI EN HARD NØTT?
- faste rammer og grenser, og samtidig så stor grad av selvbestemmelse som mulig!
Tove Husborn, Ås kommune
Husborn jobber i bofellesskap i Ås kommune. Hun fremhevet utfordringer rundt tilrettelegging når man både skal ivareta selvbestemmelse og brukers grunnleggende behov. Hun fortalte om en voksen mann, som flyttet i egen bolig i forbindelse med HVPU - reformen. Et sentralt spørsmål var hvordan man kunne tilrettelegge for medbestemmelse og medvirkning når alle forslag fra personale ble oppfattet som krav, som han nektet å gjennomføre. I tillegg opplevde personalet at han generelt ikke hadde god livskvalitet. Det ble igangsatt utprøving av avtalestyringssystem i form av Filofax med laminerte bilder, og et tegnøkonomisystem hvor alle aktiviteter var poengsatt. Poengene kunne han veksle inn i ulike forhåndsbestemte forsterkere. Bruker skulle delta aktivt i planleggingen og avtalen skulle styre aktiviteter gjennom dagen. Dette systemet var vellykket fra første dag. Personale opplever at bruker selv velger aktivitet og at han lever godt innenfor de rammer som er tilrettelagt. Avslutningsvis viste Husborn og et annet personale gjennomføring av planlegging med Filofax i praksis, og hvordan forsterkere ble administrert.
KUNSTNERISK INNSLAG

Joachim og Kristoffer kommer fra kunstskolen i Ski. Dette er et kommunalt gruppetilbud i musikk, og de øver tre kvarter en dag i uken. De startet innslaget med rock'n roll fra The Wall med Pink Floyd, Joachim som vokalist og Kristoffer på keyboard. Deretter fikk vi høre Louis Armstrongs It's a wonderful world, før Kaptein Sabeltann kom på scenen med "Ai Ai Kaptein" sammen med 3 andre artister. Gruppen viste en flott oppvisning i sang og skuespill, og måtte etter oppfordring fra salen også presentere et ekstranummer.
ET SPENNENDE BOLIGPROSJEKT I HAMAR!
- uten et utrolig samarbeid hadde vi ikke klart det!
v/ Anne Brendjord med flere fra Hamar
Brendjord og tre andre forelesere presenterte et boligprosjekt for eldre mennesker med utviklingshemming i Hamar. Med målsettingen "hva er det beste vi kan tilby våre brukere" planla kommunen oppstart av et nytt botilbud. Med en tanke om at trygghet er viktig for trivsel, ble en prosess igangsatt når boligen skulle planlegges. Det inkluderte spørreskjema til alle ansatte i kommunale boliger i Hamar, og kartlegging av aktuelle innflyttere i samarbeid med pårørende, arbeidsledere og Habiliteringstjenesten. Etter denne prosessen fikk 6 personer tilbud om å flytte inn. Disse var selv med å bestemme dato for innflytting, og man har brukt mye tid til å bli kjent med hver enkelt beboer. Personale i boligen har stort fokus på arbeidsmiljø og medbestemmelse. De mener at hvis miljøet blant personale er godt får brukerne det bedre. I tillegg tilstreber man å gjøre fellesarealet interessant og spennende, og brukerne velger selv om de vil spise sammen med de andre eller alene. Beboerne har hatt en positiv utvikling etter innflytting. Mange har gjenopptatt tidligere hobbyer og har et større aktivitetsnivå enn tidligere. En av foreleserne var pårørende til en av beboerne i denne boligen. Hun konstaterte at hun var veldig fornøyd med tilbudet, og følte seg involvert både før, under og etter innflytning.
Her finner du Brendfjords presentasjon
BRUKERRÅD
Askergruppen ble opprettet i 2007. Gruppen kaller seg selv 5 eksperter som skal hjelpe kommunen å gi bedre tjenester til mennesker med utviklingshemming. Ola, Gino, Morten, Iren og Grethe startet med et morsomt rollespill av brukerråd. Deretter viste de 5 kortfilmer der de presenterte hjemmet sitt og fritidsaktiviteter. Gruppen sier i klartekst at de synes det er viktig med fritidstilbud, ferie og ytringsfrihet, men at de ikke alltid blir hørt. "Vi ønsker likebehandling av funksjonshemmede og friskhemmede" som Grethe så treffende sier det.

SELVBESTEMMELSE OMKRING TRO OG LIVSSYN
Tor Ivar Torgauten fra Sarpsborg og Veronika Kopreitan med flere fra Hvaler kommune
Anders arbeider som fagkoordinator i Hvaler kommune. Han ble kontaktet av spesialprest Torgauten, med spørsmål om hvordan det jobbes med religion og livssyn blant mennesker med utviklingshemning i kommunen. Dette medførte at det ble satt fokus på tro og livssyn i kommunen. For å kartlegge brukernes livssyn og tradisjoner ble foresatte, pårørende og hjelpeverge involvert. I tillegg etablerte kirken gudstjeneste en kveld i måneden spesielt tilrettelagt for mennesker med utviklingshemming. Bakgrunn for dette var at tro og livssyn skal være for ethvert menneske uavhengig av funksjonshemming, og at alle har rett til å utøve sitt syn.
Veronica Kopreitan, som arbeider i bofellesskap, presiserer at tjenesteytere skal tenke helhetlig i daglig samvær med tjenestemottagere. Tro og livssyn blir dermed en del av helheten, og det å gå i kirken har for mange positiv effekter for å bedre hver enkelt brukers sosiale nettverk. I starten var det noe motstand mot dette i personalgruppen, men man har generelt vært positiv siden tilbudet ble etablert. Kirkebesøk nedfelles i planleggingsarbeidet til hver enkelt bruker, og det er en innstilling om at det må prøves. Det er ofte lettere å prøve ut å gå på kafe enn i kirken, hevder foredragsholderne. Brukerne må få muligheten til å prøve også å utøve sin religion, og til å bli hørt når deres liv skal planlegges.
Her finner du Torgauten og Kopreitans presentasjon
Åpning av kunstutstilling

Og om kvelden spilte Trond Granlunds til dans!


Publisert: 17.04.2008
Tilbake ![]() |
|
Prosjektleder |